Kjell Samkopf er en sentral person innen norsk samtidsmusikk, med et allsidig virke som komponist, musiker og pedagog og med bred bakgrunn fra ulike musikksjangere.
Allerede som fireåring viste Kjell Samkopf påfallende interesse for trommer, og som trommeslager i Evje guttekorps i Bærum. I ungdomsårene ble det dessuten mye gitarspill i rocksammenheng. Med denne ballasten begynte han etter hvert også å skrive musikk, og kom i 1973 inn på diplomstudiet i komposisjon uten noen grunnleggende musikkutdanning. Professor Finn Mortensen ble hans komposisjonslærer. Årene på diplomstudiet ga solid innsikt i samtidsmusikken, inspirert av Mortensens åpne holdning til musikk. Parallelt spilte Samkopf slagverk, og etter diplomeksamen i komposisjon i 1977, kom han inn på kandidatstudiet i slagverk og avla eksamen etter ett år. Studieåret 1978-79 tilbrakte han i Nederland, ved institutt for sonologi i Utrecht, der han studerte elektroakustisk musikk med Werner Kaegi. Han fortsatte med to studieopphold i USA. Et sommersemester i 1979 studerte han jazzvibrafon ved Berklee College of Music i Boston, og to år senere deltok han i et World Music-seminar ved Creative Music Studio i Woodstock i New York.
Fra midt på 70-tallet og i omkring 20 år var han svært aktiv som slagverker. I 1974/75 vikarierte han som paukist i Trondheim symfoniorkester, og var i mange år fast ekstramusiker i Oslo Filharmoniske orkester. I 1979 ble han fast ansatt som slagverker i Den Norske Operas orkester, en stilling han imidlertid sa fra seg etter få år, samtidig som han arbeidet i Ny Musikks Ensemble, og senere i samtidsmusikkensemblet Octoband. Som solist har han ofte framført egne verk for slagverk og elektronikk, for eksempel ved Festspillene i Bergen i 1980 og Verdensmusikkdagene i Århus i 1983.
Samkopf underviste ved Østlandets musikkonservatorium fra 1979, og ved Norges musikkhøgskole fra 1988, der han i 1994 ble Norges første professor i slagverk.
Som komponist har Samkopf benyttet seg av erfaringene fra mange musikksjangere, moderne samtidsmusikk, elektroakustisk musikk, folkemusikk og i noen grad pop-/rock-tradisjonen. Slagverket står sentralt i mange av hans komposisjoner, samtidig som han har hatt en sterk motivasjon til å arbeide på tvers av ulike kunstretninger og i møte med ulike typer av musikere og publikumsgrupper. Ved en tilfeldighet ble Samkopf kjent med den gamle norske trommeslått-tradisjonen. Interessen ble vakt, og han hentet fram en rekke gamle trommeslåtter som han inkorporerte i sine komposisjoner. Han har skrevet musikk til sju helaftens danseforestillinger. Tre av disse, Aqua (1986), Tidevann (1990) og Entre (2000), foruten flere korte balletter, er blitt til i samarbeid med koreografen Lise Nordal.
Tilnærming til lyd som det sentrale elementet i musikken har blitt stadig mer sentralt i hans musikk, dels gjennom bruk av elektronikk, dels ved bruk av utradisjonelle lydgivende gjenstander. Ikke minst ble møtet med John Cage i 1983 av stor betydning. Det åpnet for andre måter å utarbeide komposisjoner på. I to utendørskonserter, Sandvika 8. september 1991 og Oslo 3. oktober 1992, var hovedinstrumentariet ti store lydskulpturer av billedkunstneren Sverre Hoel. To sonografiske CD-utgivelser viser den videre utviklingen. I Mårådalen Walk (1994) behandles lyden av opptak av skritt, og i Mountain Listening (1998) er det fem sonografiske portretter av mennesker som lytter.
Den sterke tilnærming til naturen kommer til uttrykk i Music for Large Mountain and Vibraphone (2002), en produksjon i samarbeid med den nederlandske komponisten Floris van Manen, der lyden av vibrafon sidestilles med lydene fra fjellet. Komposisjonen har en åpen form uten tradisjonelle musikalske elementer i forgrunnen, men bare lydimpulser uten utvikling, men som synes å bevege seg i en fri retning, der naturen tar initiativet over kulturen.
Samkopfs verkliste omfatter verk for orkester, symfonic band, kammermusikk og soloinstrumenter, blant annet 22 komposisjoner for slagverkere, og flere jazzkomposisjoner og improvisasjoner. Sterkt representert er også musikk for teater, dans, film, utstillinger, ulike forestillinger, radio og fjernsyn, som viser hans posisjon som komponist i et vidt kulturlandskap.